Lørdag kveld

Dette innlegget skrev jeg i går kveld, men internett var nede og jeg fikk ikke lagt det ut. 

Uke 1 av familieutfordringen går mot slutten, og med bare 1 dag igjen er den foreløpige stillingen:

Ida: 9

Familien: 12 (Mamma: 4, Ane: 4, Astrid: 3 og Petter: 1)

Familien la opp treningen litt mer offensivt enn meg og allerede i går kveld gikk jeg på mitt første uketap i familieutfordringen. Jeg er imponert over den samlede innsatsen og håper den fortsetter de resterende ukene. Litt skuffende at gutta bare kan skilte med 1 økt, men god innsats fra snøfylte Kirkenes. 4 uker igjen!

I dag har jeg vært et stykke utenfor komfortsonen. For det første ”våknet jeg opp” med hvilepuls 5-6 slag høyere enn det jeg har målt den siste uken. Siden jeg har følt meg litt uvel de to siste dagene, må jeg innrømme at jeg var litt bekymret. For det andre var det dårlig vær og man kan aldri vite når det begynner å lyne og tordne. For det tredje måtte Olav avbryte treningen sin, og jeg hadde derfor egentlig ikke lyst til å gå noe sted.

Jaja, 7*7 minutter stod på planen og jeg kom meg til slutt av gårde. Jeg skulle hvert fall ut og prøve. Hvis det ikke fungerte, så var det bare å løpe hjem.

Wow, for en deilig følelse å være ferdig med en slik økt! Regnet holdt seg borte frem til nest siste draget, men underveis på de to siste dragene ble det bare verre og verre. Det nest siste minuttet av siste draget begynte det til og med å hagle! Ja, pulsen ble litt høy på det siste draget…

Her er noen tall:

1. 151/161

2. 162/168

3. 164/170

4. 166/171

5. 167/172

6. 169/174

7. 169/176

I dag gikk det hver fall riktige veien med hastighet og intensitet.

Regndanshilsen fra Ida