Del 1 av testløpene mot VM er over og det endte vel ikke
helt som jeg hadde drømt om. Et halvgodt mellomløp og en bånn i bøta sprint,
gir verken VM plass eller selvtillit. Heldigvis er det en sjanse igjen og den
har jeg tenkt å benytte meg av.
Onsdag formiddag reiste jeg mot Vikersund og Kløftefoss for
å løpe VM-uttak på mellomdistanse. Jeg var godt forberedt teknisk og jeg hadde
også troen på at formen var god. Men dagen ble ikke helt som planlagt. Jeg
”våknet” onsdag morgen uten å ha fått noe søvn på øyet og kroppen var helt tom.
Alt inni meg bare skrek ”jeg vil ikke” og jeg visste at jeg hadde en helsikes
jobb foran meg for å snu den mentaliteten. Kjøreturen oppover gikk greit, men
jeg merket at jeg fortsatt ikke var helt klar for det som jeg visste krevdes av
meg. På startstreket følte jeg meg derimot så klar jeg kunne bli og jeg
innleder løpet godt (2.første postene). Til 3.post hadde jeg tidlig bestemt jeg
for høyre (enkelt og greit), men inn i 2.post bestemmer jeg meg at venstre er
bedre og i stedet for å gjøre det enkelt, vil jeg spare millisekunder (ikke del
av planen). Derfra starter resten av løpet. Jeg tviler på alle valg og tenker
at jeg alltid løper for sakte. Jeg kommer meg gjennom løpet, men selvtillit på
bånn og like tom som da jeg våknet på morgen. Sett i etterkant er det jo
selvsagt ikke noe feil med tempo. Det er dårlig kurs og slurv man taper tid på.
Alt i alt synes jeg at jeg kom meg gjennom løypa på en grei måte, tatt den
mentalte innstillingen i betraktning.
At jeg følte meg tom på onsdagen betydde ikke at jeg ikke
ble skuffet over utfallet. Jeg var sur på meg selv for at jeg ikke hadde greid
å snu det i hodet, og skulle hvert fall gjøre mitt beste på sprinten. Jeg har
løpt overraskende bra på sprint denne våren og visste at det var teknikken det
kom til å stå på. Innstillingen var bedre og kroppen kom seg på oppvarmingen.
Gjennomføringen var derimot helt bånn i bøtta. Jeg ser ikke de beste
veivalgene, jeg taper masse tid der jeg faktisk løper rett og når jeg er på
forskudd greier jeg ikke å se alle gjerdene jeg kommer til å møte på slutten.
I dag er det hviledag og selv om det ikke ble så mye søvn i
natt heller, så føler jeg meg hvert fall piggere og jeg har lagt de to
foregående dagene bak meg. I morgen er det langdistanse i tungt terreng og ut
fra hva jeg har trent i vinter og våres, så skal det passe meg mye bedre enn en
lettløpt mellom og sprint. Jeg vet at det er teknikken som styrer og denne
gangen skal jeg virkelig ta kontroll over meg selv. Målet er å kunne ha samme feeling som etter de to store oppturene denne våren, WC i Halden og Venla.
Og hvis jeg går inn i koma og zombie lignende status igjen,
har roomie Helen lovt å bitchslappe meg inn i litt mer aggressivt modus. Det
blir bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar